samedi 23 juillet 2011

Lmettwet, Friedrich Nietzsche - Der tolle Mensch, sɣur Sɛid At Mɛemmer
























Lmettwet
Friedrich Nietzsche -  Der tolle Mensch


Ur teslim ara yes-s ihi lmettwet-nni, atehtuh-nni iteddun deg wezniq s ukankil yettreqriqen ger ifassen-is i tafat uzal qayli, yuγ abrid γer ssuq, iserreḥ i ugerjum-is war addud, yettsuγu yeqqar: "La ttnadiγ Rebbiiiii!Waaaa γef Rebbi i la ttnadiiiiiγ!"

Segmi aṭas n widak yellan din ur ttamnen ara yakk s Rebbi, ṛwan deg-s taḍṣa, ssekren fell-as ṭṭayhuh s tkeεkuεin.
Yessen abrid meqqar? I t-yesteqsa yiwen gar-asen, yeεreq-as webrid am llufan? I d as-d-yerna wayeḍ. Neγ ahat yeffer kan taqerrut-is? D nekkni i yugad? Yerkeb taflukt ahat? Ibeddel tamurt?
Yezmer wemdan ad iγil d tafaska usuγu, taḍṣa d weskeεrer i yellan din.
Ihi lmettmet-nni yebbehban yekcem-itt gar-asen almi tt-id-yewwi di tlemmast-nsen, yeẓẓa allen-is deg wallen-nsen akken ma llan wa deffir wayeḍ, yečča-ten s tezlemt.
Sanda yuγal qessam Rebbi? "I isuγ," tram ad teẓrem anida-t?
Waaaa d nekkni i t-yenγan - Nekk yid-wen!
Wa d nekkni i yessafgen leεmer-is! Maca, amek akka i t-nenγa ay argaz lεali?
Amek akka nessaweḍ nerra ilel(lebḥer) yeqqur?
Anwa i d aγ-yeqqnen timeḥremt-agi swayes nesfeḍ agemmaḍ zdat wallen-nneγ?
D acu nuqem εni, mi akken d-nefsi imurar yeqqnen tiγerγert-agi iγef nteddu γef yiṭij-is? Sani tteddu tura? Sani nteddu nekkni?
D tarewla γef yal d iṭij?
D ahmal kan γer zdat i d-yeqqimen?
Rnu timendeffirt, tibenyidist, timmezdat d uṣekkek yes-sent di 14?
Tegra-d ar tura iḥeqqa tinna n yiwen n at Wadda, wayeḍ n at Ufella?
Mačči d abrid n wulac war taggara i nuγ?
Mačči d asbecbec n yilem i wumi nettak tameẓẓuγt?
Mačči d ssmaḍiḥ wigi d-yeγlin fell-aγ?
Mačči yezga yiḍ yerna teγzi?
Mačči yessefk ad yessiγ wemdan ikankilen deg uzal qayli?
I ṭṭrad-nni yesker win yeqqazen iẓekwan, winna imeḍlen Rebbi, ngum nesla i wacemma seg uhetwir-is?
I wesṭeεṭeε uγerrus n Rebbi, ngum d-yewwiḍ s anzaren-nneγ? Ula d irebbiten ttfuḥun!
Rebbi tewwi-t tmettant! Ad yeqqim deg iciwi n tmettant! Yerna d nekkni i d as-ikersen tiyersi!
Amek ara nekkes tuzzmiwin γef wulawen-nneγ, nekkni s widak yessafgen iqerra i iqebbaḍen n lerwaḥ akken ma llan?
Tafat n tudert, win d-yezgan sennig kra yellan seg wasmi d-yecfa wemdan i yemma-s n ddunit, ssexnunsen-t deg idammen-is ijenwiyen-nneγ yentan deg-s – Anwa wagi seg-neγ ara isefḍen idammen-agi?
Amek akka gan waman-agi izemren ad aγ-kksen ammus-nneγ, ma yella nessared yes-sen?
Anti lexṭiyyat, anta turart at igenwan yessefk a d-nesnulfu?
Ur meqqret ara fell-aγ temγer n rraddma-yagi?
Ur yessefk ara fell-aγ ad nuγal ula d nekkni d irebbiten, γas ulamma iwakken kan a d-nettban nbubb iseγ?
Werεad akk d-teḍra tedyant yugaren tagi yakan - yerna win iran ilul-d zdeffir-neγ, amezruy ameqqran ara d-yilin alamma d imiren d ayla n lebγi n tedyant-agi!
Yuγal yessusem lmettmet yerna yessaked daγen widak la d as-isellen. Ula d nutni ssusmen, ssakaden deg-s, ttwehhimen kan.
Ay a lxir yerfed akankil-is s igenni, yessers-it-id γer tγerγert s wafud, yewwet-it, yebḍa-t. Yexsi mi akken yebḍa d iceqfan yeṣṣεeṣεen, yefrurin, yuγen yal tama.
"Wwḍeγ-d zik", i d asen-yenna, "zwareγ-d akud, mačči d tagi i d tallit ideg yessefk a d-aseγ".
Agejdur-agi yeḍran atan ar tura yettawi yettarra yerna yettcali ger tmura, werεad d-ideḥḥes iman-is alamma d imeẓẓuγen n yemdanen. Lebraq d rrɛud ḥwağen akud, tafat n yetran teḥwağ akud, tidyanin iḍerrun ilmend n wesbani d tmesla, γas ḍrant yakan, ḥwağent akud.
Tadyant-agi d-yezgan seg yetran akin ar tura tebεed-iken - yerna tuqmem yiwet am nettat, ih.
Ttmeslayen-d fell-as lmettwet-nni, aṭas n leğwameε irumyen iγer yedderbez ass-nni, yules-asen-d ccna n tezlit-nni yella icennu deg wezniq d ssuq.
Yerna yessekcem-asen-d deg wawal-is ameslay γef usentel-a, mi akken d asen-yeqqar: "Leğwameε-agi irumyen, ma mačči d iẓekwan n Rebbi d teblaḍin-nsen tireqmanin i yellan, d acu zemren ad ilin ihi?"

Aucun commentaire:

Enregistrer un commentaire