mercredi 31 août 2011

Tamacahut n Melladfel d sebɛa n yikudaren, tasuqilt sɣur Nait Benali Djedjiga



Tamacahut n Melladfel d sebɛa n yikudaren
Tasuqilt n wudem i s itt-uran watmaten Grimm

Amacahu, Rebbi ad tt-yesselhu, ad teg asaru, ad tawe annect n wejgu !
Di zman n slaṭen akked tẓegwa;

Di tasa n ccetwa, adfel di berra yekkat s umeččim. Temeṭṭut n selṭan tella tettellem, teqqim ɣer tama n ṭṭaq yettwaxedmen s llu aberkan, alegɣan, id d-yusan si tmura werǧin tessin. Ur tuḥtam ara, seg wakken tezha deg udfel yekkaten, tḥuza iman-is; yenta-yas yisegni deg uḍad. Imir kan, neɣlent kra n tmiqwa n yidammen xelḍent d udfel yessan ɣef ṭṭaq. Akken twala cbaḥa n tezweɣ n yidammen ixelḍen d temlel n udfel, terna-yasen di sser tebrek n llu n ṭṭaq iɣef rsen, iɛjeb-itt lḥal dayenkan, isxef-itt wayen tettwali sdat-s, dɣa tɛenna deg wul-is tenna :
  • Σennaɣ ɣer bab n yigenwan ad iyi-d-ifk taqcict ad tesɛu taksumt mellulen am udfel-agi, ticenfirin d tizeggaɣin amzun d idammen, allen d twenza d tiberkanin am llu n ṭṭaq-agi. Leɣnaya n kra zeddigen wer yumis.
Seg-mi tɛenna, ɛeddan kan kra n wussan terna ɣur-s teqcict akken i tt-tmenna. Taksumt d tamellalt, tecceɛceɛ am udfel, ticenfirin d tileqqaqin d tizeggaɣin am yidim, allen d twenza d tiberkanin am tmulin. Dɣa gan-as isem : Melladfel. Belɛerra, assen kan i tlul tegla s terwiḥt n yemma-s tameɣbunt, teqqim d tagujilt.
Mi yekka useggas segmi temmut tmmeṭṭut-is, selṭan ilaq ad yales zwaj. Yewwi-d tameṭṭut tzad di cbaḥa, maca ččant-tt tismin, yerna d m yiḥeckulen. Γur-s yiwen n lemri d amrafɛi, i s-tefka yiwet n tewkilt, yettmeslay, yettara-d akk ɣef yisteqsiyen, amzun yettwazdeɣ ! Ma d argaz-is tga-yas iḥeckulen, tesderɣel-it ala nettat i yettwali ger wallen-is, yettu ula d yelli-is tameɣbunt : tuɣal Melladfel, akken qqaren: d tagujilt baba-as yella.
Yiwwas, taṣebḥit, teqqim temmecce sdat-s, tenna-as :
  • A lemri yelhan, a win ireqmen s lmerjan d usɣar aberkan, mel-iyi tidet yellan, ma d nekk neɣ ala i d tufrint di tsednan ?
a imiren kan yerra-as-d :
  • Nudaɣ timura d tirni ur ufiɣ tin i kem yecban. D kemmini a lalla i d tufrint ger tisednan merra !

Zerrin wussan d wuḍan, Melladfel, tettnerni, trennu di ṣṣifa : tekka deg wayyur n tziri. Yiwwas, ya n baba-s testeqsa lemri-nni-ines, akken tuɣ tannumi, tenna-yas :
  • A lemri, a win ireqmen s lmerjan d usɣar aberkan, mel-iyi tidep yellan, ma d nekk i d tufrint di tisednan ?
Lemri, iberren irennu, sakin yerra-yas-d lewjab ur terǧi ara:
  • Zik a lalla d kemmini. Ma d ass-a, tin i wumi qqaren Melladfel d tufrint ger-asent d tirni .
Akken i tesla i wayen i s-d-yenna lemri, irekb-itt umeskun, ččant-tt-id tismin d tisemmamin, seg yimiren tekrah Melladfel almi ur tezmir ad tawi ugar, yekker uwekkiw n tismin deg ufwad-is. Tebna ɣef lexsara, tessawel syinnakin, temcumt, i yiwen seg iɛessasen-is tenna-yas :
  • Awi Melladfel ɣer teẓgi taberkant, tenɣeḍ-tt din. Ur ḥwaǧeɣ ara ad tt-rent wallen-iw seg wass-agi akin.

Aɛessas yexdem akken i t-tweṣṣa lalla-s, yewwi Melladfel ɣer lexla, ɣer teẓgi taberkant. Akken yewwe ɣer din, iddem ajenwi akken ad tt-ineɣ, maca ur yezmir ara. Argaz akken iwala taqcict tettru, imeṭṭawen-is neɣlen ɣef udm-is amecṭṭuḥ, uzyin, tegzem tassa-s, tɣaḍ-it, yuɣal deg wawal-is ur tt-yenɣi ara. Maca yeǧǧa-tt din weḥd-s ad tt-gen lewḥuc d imensi…

Melladfel meskint, teqqim weḥd-s di teẓgi taberkant ur teẓri sani ara terr. Yeffeɣ-itt leɛqel, tugad, terra-tt i tikli, tetteddu almi ur zmiren iḍarren-is ad tt-awin. Akken yebda la d-iɣelli yi, tamɣbunt n Rebbi tugad ugar, tewwe ɣer sdat yiwen n uxxam d amecṭṭuḥ ur teẓri wi t-ilan, dɣa tuẓa ad sen-tessuter ad tt-sensen…
Tewwet ɣef tewwurt tikelt tamezwarut, ur s-d-yerri yiwen, akken tules tiyita, teldi tewwurt dɣa tekcem, ur yelli win yellan, axxam d ilem...
Deg wadda n tɣerɣert tufa alemsir, rsent fella-s sebɛa tbeqsiyin n seksu d timecṭaḥ d sebɛa tɣenjawin akken nniḍen. Γer tesga, sebɛa wusuyen senden, rsen fella-sen sebɛa yeɛlawen i ɛedlen, d imellalen am udfel. Dɛa Melladfel, seg wakken tellu, temmeɣ, tečča taɣenjawt n seksu di yal tabeqsit, tejɣem cwi n yiɣi di yal tafenǧalt yersen ɣef ulemsir. S yin akin, seg wakken tegzem si ɛeggu, tsenned ɣef wusuyen-nni, din din tuker-itt tnafa.
Mi d-yeɣli yi, aten-aya wweḍen-d imezdaɣ n wexxam-nni. Ziɣen d axxam n sebɛa ikudaren, yettruḥun yal ass ɣer udrar, ttnadin ɣef twiztin.
Akken kecmen ɣer uxxam, akudar amezwaru iwala taqcict teẓẓel deg wussu, dɣa issawel i yemdukal-is ad d-asen ad walin. Refden tiftilin-nsen akken ad walin akken iwata, dɣa teḍher-asen teqcict amzun d tawizet, teṭṭes amzun d lmalayek deg wussu. Dɣa suɣen s lekyasa :
  • Annaɣ ! Acḥal i tecbe!
Ǧǧan-tt sakin tesmed tanafa. Σussen nnig uqerru-s almi i d-tuki.
Mi d-tesla i wecbecbec, teldi-d allen-is. Akken i twala ikudaren, tugad, tsuɣ Rebbi itt-id ixelqen. Maca din din tethedden, tekkes-as tugdi, teɛqel-iten d wid yelhan. Dɣa ikudaren, steqsan-tt ɣef yisem-is d wamek almi i d-tewweḍ ɣer din.
Tsawel-asen-d sakin, taqsiḍt n ya n baba-s tamcumt, d wamek I d-tsenser si lmut. Kksen-as yikudaren aɣbel, sutren-as ad teqqim ɣur-sen.
  • Seg wass-agi akkin d nekni i d tawacult-im, ad tili ɣur-neɣ s lɛezza d lḥerma, ur kem ittxaṣṣa wacemma, ad m-nsuter kan yiwet n tɣawsa: ad ɣ-tniwle, ad ɣ-tessirdeḍ iceṭṭiḍen...
Akken tesla i wayen I s-d-nnan, ur tt-tewwi ara lqaɛa si lfer, teqbel ad teqqim deg uxxam n yikudaren s lfer d ameqran.
Azekka-nni, mi yuli wass, kkren yikudaren ad ruḥen ɣer udrar n lwiz ad nadin ɣef uraɣ akked twiztin, ǧǧan Melladfel weḥd-s deg uxxam, maca weṣṣan-tt nnan-as:
  • ader i wumi i d-tleddiḍ tawwurt, ha ! Γurem ya n baba-m ur tettɛeṭṭil ara ad tsel s lexbar-im mazal tedre ad akem-id-teqsed ɣer dagi.

Ya n baba-s, lawan-nni, tɣil temmut Melladfel, tenwa dayen d nettat akk i icebḥen ger tlawin. Dɣa terra ɣer lemri ad s-d-yini ma d tidett tif akk tilawin neɣ ala. Akken i t-testeqsa yerra-as-d :
  • Zik, a Lalla d kemmini, ma d ass-a tin i wumi qqaren Melladfel, d tufrint ger tsednan. Attan di tmurt n yikudaren, akkin i tuddar, akkin deffir n yidurar, d nettat kan i d tufrint.

Tameṭṭut tamcumt irekeb-itt umeskun ugar, teẓra lemri ur yeskiddib ara. Terfa dayen kan, imi tfaq ixdeɛ-itt uɛessas-nni, yerna ayen i tt-iɣaḍen ugar amek Melladfel mazal-it tedder.
Teqqim la tettxemmim amek ara s-texdem, teṭṭef-itt lqenṭa, ilaq ad taf amek ara tneɣ Melladfel. Tekker tefra-tt d rray-is ad terzu ɣur-s ɣer tmurt n yikudaren.
Akken ur tt-iɛeqqel yiwen, teḍla tamulin i wudem-is, telsa kra yellan d ajerbub, terra iman-is d taɛeṭṭart, tebded-as ɣer tewwurt tebda tessawal :
  • Wara yaɣen sdaq, tisfifin, isura n leḥrir...
Melladfel s neyya-s tḍall-d si ṭṭaq tenna-yas :
  • ba lxir, d acu akka teznuzu a tamɣart n lbaraka ?
  • Znuzuɣ tisfifin, isura n leḥrir, lefwaḍi, tixutam...Yella kra tebɣiḍ ad taɣeḍ a yelli?
Melladfel, tumen-itt, dɣa teldi-yas-d tawwurt, akken ad taɣ kra n tesfifin ad tɛemmer lfuḍa-s neɣ agus n leɣrir ara yerren ɣef tqendurt-is...
  • Annaɣ i yerrant fella-m a yelli ! I s-tenna temɣart, amzun, eqqa eqqa, teɛjeb-as. Yya ad am-ɛerḍeɣ agus-agi ini-iyi ma yeɛjeb-ikem, i s-d-terna.
Melladfel, tefka-yas laman, tuẓa ɣur-s akken ad s-teqqen agus. Tamɣart tamcumt, teqqen-as agus-nni, tejbed-it almi is-teqme nnefs. Melladfel texcawet, teɣli am tin yemmuten.
  • I tura mel-iyi, anta i yifen akk tilawin ? D nekk, d nekk i d tufrint ger-asent. Dɣa tekka tawwurt, terwel.
Tameddit, mi d-kecmen yikudaren, ufan-d Melladfel, teẓẓel di lqaɛa am tin ideg yeffeɣ rru, teṭṭef-iten tergagit, ɣillen temmut. Mi uẓan ɣer-s walan agus-is yezme, iqme-as nnefs. Gezmen-t imir imir. Tebda sakin tettuɣal-d ɣer tudert.
Mi d-tekker temla-yasen-d ayen yeḍran. Nnan-as :
  • Taɛeṭṭart-nni d ya n baba-m, tikkelt nniḍen ḥader iman-im, ur teẓriḍ ara d-yeḍrun ur ttaǧǧa yiwen ad yekcem s axxam.
Akken tewwe tmeṭṭut n selṭan ɣer lberj-is, tɣawel ad testeqsi lemri-ines, maca a tawaɣit i tt-yerjan. Tarbibt-is mazal-itt tedder. Dɣa, yuɣ-itt ujenniw, tewwet agejdur: « Γilleɣ temmut, ɣileɣ dayen ur d-yettunebdar yisem-is » i s-teqqar.
Teggul tikkelt-agi ad tawi tarwiḥt-is. Thegga-d amendil n leḥrir, tga-yas iḥeckulen. tbeddel udem, tuɣal ɣer uxxam n yikudaren, tewwet ɣef tewwurt , tenna :
  • Wara yaɣen imendyal n lbafetta i d-yewwi lḥaǧ si Mekka...
Tḍall-d Melladfel si teḍwiqt ad twali ayen yellan, maca ur tebɣi ara ad telli tawwurt imi tecɛef si tikkelt-nni iɛeddan.
  • Tzemre ad twali s yinna, wer ma tefɣeḍ-d ma yella tugade ! Neɣ ad m-tin leḥqeɣ ad teẓreḍ wer ma telli-d tawwurt. I s-tenna, temɣart tamcumt.
Dɣa telḥeq-as amendil-nni i wumi tga sḥur ɣer teḍwiqt. Seg wakken yecbe, taqcict yeww-itt ṭmeɛ, tsebrare tawwurt tuzzel ad taɣ ameddil wer ma tfaq i ya n baba-as.
  • Acḥal yecbe umzur-im. Eǧǧ-iyi ihi ad am ccuddeɣ amendil-agi ! Hata lemri ad twali s wallen-im acḥal yerra fell-am. I s tenna temcumt-nni.
Akken kan i tcud amendil-nni ɣef uqerru-s, aḥeckul yebda cɣel-is, Melladfel texsef, teɣli. Waqila tikelt-a yedda leɛmer-is ?
Dacu kan ass-nni tesɛa zher d ameqran, imi ikudaren uɣalen-d zik seg udrar, akken tt-id-ufan teẓẓel, d tawraɣt am lmegget, ɛeqlen d cɣel n ya n baba-s tamcumt. Kksen-as-d amendil-nni ɣef uqarru-s, rran-tt-id ɣer tudert.
Akken i d-tuki, sgallen-tt ur d-telli ara tawwurt i yiwen, i yebɣun yili.

Ya n baba-s, akken kan tewweḍ ɣer lberj-is, tuzzel ɣer lemri ad t-testeqsi :
  • A lemri, a win ireqmen s lmerjan d wesɣar aberkan, mel-iyi tidet yellan, ma d nekk i d tufrint ger tsednan ?
Lemri yerra-as-d daɣen :
  • D Melladfel i d tufrint.
Mi tesla i lewjab-is, tkkuffer seg wurfan, tebda tettergigi si tismin, teggul s yixf-is ard temmet Melladfel ulamma ad yeglu wayen s uqerruy-is. Tekcem ɣer texxamt-is, teddem kra n tbexsisin i d-iɣeṭṭlen aldayen, tefren tameqrant deg-sent teḍla-yas ssem. Akken win tt-iɛerḍen ad yemmet din din. Tḥelles, terra iman-is d tafelaḥt, d abrid ɣer taddart n yikudaren. Akken tewwe tesṭebṭeb ɣef llu:
- Wi ara yaɣen tibexsisin n ubuyeḥbul, d tisemmaḍin akken i ten-yebɣa wul ?
Terra-as-d Melladfel:
  • Ur zmireɣ ara ad m-d-ldiɣ tawwurt a xalti, ugin-iyi wat uxxam.
  • Yerna nniɣ-as ad taɣeḍ tibexsisin fiḥel ma rriɣ-tent yid-i. I s-terra tfellaḥt-nni. Amer ad teẓreḍ acḥal idit. Ax-n xersum ɛre yiwe !
  • Ala, ur zmireɣ ara. I s-d-terra Melladfel.
  • Waqila tugade? Ma d anect-nni, ma tebɣiḍ ad tt-nebḍu...
Teddem tabexsist-nni i wumi tga ssem si yiwet n tama, tebḍa-tt ɣef sin. Tečča azgen-nni ur nesɛi ara ssem, tefka win yesɛan i terbibt-is. mi tt-twala Melladfel, tečča-t, tumen-itt, teqbel ad tečč amur-is . Dɣa akken i t-tger s imi-is, teɣli, imiren yedda leɛmer-is. Mi tt-teẓra temcumt teɣli am tin yeffeɣ rru, teṭṭerḍeq d taḍsa, tenna :
  • M teksumt mellulen d tcenfirin zeggaɣen. M wallen d twenza berriken, tikkelt-agi wwiɣ lleqḍ-im, wissen ma zemren yikudaren ad m-d-aɣen leɛmer wis sin ?
Tuɣal d tazla ɣer lberj-is, tewwe kan testeqsa lemri-s :
  • A lemri, ireqmen s lmerjan d wesɣar aberkan, mel-iyi tidet yellan : ma d nekk i d tufrint di tsednan ?
  • Nudaɣ timura d tirni ur ufiɣ tin i kem-yecban, d kemmini a lalla i d tufrint di tsednan. I s- d-yerra lemri.
Mi s tesla i lemri teṭṭerḍeq d taḍsa tegguma ad taḥbes, teqqed tɛebbuḍt-is, yeḥla wul-is imi tewwe, temcumt, ɣer wayen tebɣa.
Tameddit n wass, mi d-uɣlen yikudaren seg udrar n lwiz, ufan-d Melladfel teẓẓel di tlemmast n tɣerɣert, yerna abrid-agi tettban am tin yemmuten s tidet. Ikudaren ulac dacu ara xedmen, dayen yekkan nnig n tmusni-nsen. Seg wakken i ten-tɣaḍ ttrun fell-as tlata wussan d tlata wuḍan. Mi kren ad tt-neḍlen, walan leḥnak-is mazal tezweɣ deg-sen, ticenfirin-is akken nniḍen. Tɣaḍ-iten ad uɣalent tmedlin fell-as, imi ur tuklal ara ṣṣifa-s ad tt-yečč wakal. Amek ara xedmen ? gan-as asenduq bu lemrawi n lwiz, sersen-t ɣef yiwet n tiɣilt sdat uxxam-nsen, ttɛassan-t s nnuba, i wakken ad teqqim yid-sen lebda.
Ttɛeddin waguren, Melladfel mazal-itt, am tin yeṭṭsen, daxel n usenduq bu lemrawi n lwiz, yal ass tettnerni di cbaḥa. Tettizwiɣ, tettilqiq.
Yiwwass deg wussan, mmi-s n selṭan yewwi-t-id ubrid d teẓgi taberkant, yerra s axxam n yikudaren ad t-sensen imi it-yeṭṭef yi. Akken yeẓra, asenduq-nni bu lemrawi n lwiz akked teqcict yeẓẓlen deg-s; tettfǧǧiǧ am yiṭij n unebdu, teɛjeb-as, yugi ad yuɣal ɣer tmurt-is ma yella ur tt-yewwi yid-s. Mi s-d-kan yikudaren taqsiḍt n Melladfel yenna-yasen :
  • Ma uɣaleɣ ɣer tmurt-iw wer ma wwiɣ-tt, ur sidireɣ ara. Ihi ad wen-sutreɣ kan ad iyi tefkem asenduq-agi ad t-awiɣ yid-i, ad issinen medden tucbiḥt Melladfel.
Ikudaren ɣas akken ur bɣin ara ad farqen Melladfel, fkan-as-tt i mmi-s n selṭan, iɛebba-tt ɣef tuyat n waklan-is, yewwi-tt ṭɣr tmurt-is. Mi teddun, d abrid ɣer tmurt anda yezdeɣ, yiwen seg waklan-nni iɛebban asenduq n Melladfel, yewwet-it wugur, yecceḍ, indekwal usenduq-nni, ihuzz Melladfel dɣa yeffeɣ-d yiclem-nni n tbexsist ineṭḍen di taɣect-is, irgel-as tabuḥcict. Teldi-d allen-is, tuki-d terfed-d tadimt n usenduq-nni tenna-yasen :
  • Dacu ixedmeɣ d agi ?
Mmi-s n selṭan s lfer, yerra-yas :
  • Ur ttaggad aqli-kem di laman yid-i, ad kem-awiɣ ɣer tmurt-iw, nekk d mmi-s n selṭan, bɣiɣ-kem d zwaj-iw.
Teqbel Melladfel ad taɣ mmi-s n selṭan. Mi wwḍen, selṭan ihegga tameɣra n sebɛa wussan d sebɛa wuḍan, yerna iɛerḍ-d akk slaṭen n tmura i s-d yezzin, ger-asen ya n baba-s n teslit.
Mi d-yewweḍ ad terzu ɣer tmeɣra, ya n baba-s, teḥennek almi tneggi, telsa kra tesɛa d sdaq, testeqsa lemri, maca lemri mači dayen tebɣa i s-d-yerra :
  • Zik a lalla d kemmini i d tufrint. Ma d ass-a, tin ara yeddun d tislit, la tettfeǧǧiǧ am lefnar.
Mi tesla i yimeslayen i d d-yerra lemri, tuɣ deg-s tmes n tismin, tnuda ɣef leɛqel ur t-tufi. Niqal tugi ad tru ɣer tmeɣra, maca seg wakken tebɣa ad tẓer cbaḥa n tslit-nni iɣef ekkun, tru ad teḥder. Mi tewwe ɣer din tufa ziɣ tislit d Melladfel. Din din, tečča times, terkeb-itt tawla, teɣli ger yinebgawen, temmut s tawla n tismin.
Tamacahutt asif asif wwiɣ-tt-id seddaw n useqqif, uḥdiq ad tt-yefhem ad tt-issif, wayead tt-yerr di rrif.
TAGARA


Tasuqilt sɣur : NAIT BENALI Djedjiga.

3 commentaires:

  1. Gedha !

    Ayuz, a Jedjiga, tanemmirt-im d tameqqrant ɣef tsuqilt-a igerrzen n tmacahut n "Blache neige" ɣer Tmaziɣt. D ayen ara yesnernin aswir n tutlayt-nneɣ deg taɣult-a n usuqel. S wakk-a terniḍ-d afud-im ɣer wid iqeddcen deg wenrar n tsuqilt ɣer tmaziɣt. D isali yessefṛaḥen ay aɣ-d-yewwi Said Chemakh taṣebḥit s leqdic-inem. Simmal ɣer sdat, afud igerrzen. Tanemmirt-im d tameqqrant.
    ____________________________
    Tiddukla Imedyazen (Ldzayer)
    www.imedyazen.com

    RépondreSupprimer
  2. Tanemmirt tameqqrant a weltma ghef
    tsuqilt ayi i
    ywen3en d ayen kan.
    Awal-im yuzzel am win n tmucuha
    nni i agh d-jjan imezwura.
    Ugagh, d tikkelt tamezwarut i yeghrigh tasuqilt yecban ta.
    S teghwzi n le3mer ynem.
    Boualem Aourane

    RépondreSupprimer
  3. Jejjiga gdha yess-m a tazidnt n wawal. D asafu n teqbaylit ara yece3c3en yiss-m; a tanmirt-inem u tanemirt i Sonia. Nefreh s teqbaylit, awah akka yal ass wid yettarun ad wwten ighallen-nsen s tidett. A yella wara d-yerren tiqit, ur ugadegh ara ghef teqbaylit. tlul tsuta tamaynutt n yimyura. Ahamt afud igerzen.

    RépondreSupprimer